tirsdag, september 12, 2017

Lønningsdag


Husk at penger skal sirkulere!

*bruker min på te, bøker og teaterbilletter, samt en og annen sjokolade*



(Jeg kan da ikke være den eneste som ikke visste at lønningen er dansk for rekkverket og derfor ble ganske lattermild da jeg fant dette skiltet på danskebåten...?)

tirsdag, september 05, 2017

Kulturmåned 2017 - august

August er en fin måned - da  starter kulturhøsten og jeg får endelig bukt med abstinensene som bygger seg opp. Jamie Cullum, stjernespekket bursdagsfest i operaen og en forhåndskikk på Book of mormon må vel sies å være en høykvalitetsstart på høsten.

Oslo Jazzfestival: Gregory Porter, Beady Belle og Jamie Cullum (Karpedammen)
Høsten ble innledet med dunder og brak og jazz-trippel ved Karpedammen på Akershus festning. Ballet ble åpnet av Gregory Porter, som jeg må innrømme at var helt ukjent for meg. Dvs, jeg hadde hørt navnet, men det stoppet der, Grammypriser til tross. Slett intet dårlig bekjentskap, behagelig stemme (litt sånn soveromsstemme, tenk Marvin Gaye), souljazz og god saksofonist. Beady Belle har jeg hørt en gang før, da varmet hun opp for Jamie Cullum på en litt for full og altfor varm Sentrum Scene - jeg hadde ståplass og var ikke forberedt på oppvarmingsband og omstendighetene var kort sagt ikke de beste. Nå gikk alt så meget bedre, jeg likte det jeg hørte og kan godt høre mer. Men det var jo kveldens avslutningsnummer jeg var kommet for - Jamie Cullum har jeg hørt live flere ganger før, og det er alltid stas. Det er faktisk 12 år siden jeg så på første gang på Kongsberg Jazzfestival, og han har ikke blir så veldig mye mer sedat med årene - her er det fortsatt høye hopp fra pianoet... 

Når sommermørket etterhvert senker seg over festningen, et hav av mobillykter lyser som små stjerner rundt dammen og allsangen tiltar i styrke på Mixtape blir det virkelig en magisk aften. Cullum selv blir såpass revet med at han plasker ut i dammen før han avslutter kvelden med en lang og improvisert sang-hyllest til Oslo og kvelden og festningen og publikum og fisken og endene (både han og Porter påpekte at det å ha ender svømmende rundt foran scenen hørte til sjeldenhetene...), med den stadig gjentatte linjen I love you, Oslo, don't you know. For den delen av Oslo som befant seg innenfor festningsmurene denne kvelden tror jeg den kjærligheten var ganske gjensidig. Når han forlater scenen går han rett forbi der jeg står, så jeg benytter anledningen til å si at That was magical og får et Thank you so much! og et smil tilbake, og da er hvertfall kvelden fullendt...

Tine feirer 30-årsdagen - Tine Thing Helseth og gjester (Operaen)
-Noen synes kanskje det er litt voldsomt å ha en så stor feiring i operaen når jeg bare fyller 30, men det er så lenge til jeg fyller 60...

Helt greit for meg at Tine Thing Helseth drar til med en skikkelig feiringskonsert allerede nå... Med seg har hun en knippe venner "som bare tilfeldigvis er verdensklasse" - som Audun Iversen, Mari Eriksmoen, Mathias Eick, Eldbjørg Hemsing og Arve Tellefsen. Sistnevnte leder salen i det naturlige allsangsvalget Czardas og spiller seg helt ned på kne - Det e itj sikkert æ kjæm mæ opp igjen... Jubilantens brassensemble TenThing dukker selvfølgelig opp (tror det er første gang jeg har fått gåsehud av brass, for ikke å snakke om det imponerende i å ha relativt avansert koreografi mens man spiller), det samme gjør Maria Mena og Ingrid Olava, og Oslo Fagottkor har også sendt en delegasjon. Helseth presenterer en del fra sin rykende ferske plate, hvor hun synger egenskrevne sanger - hun har stemme, viser det seg når de etterhvert får orden på lyden. Jeg savnet litt et felles avslutningsnummer, men salen kompenserte med spontan avsynging av bursdagssangen. Tror hun ble litt rørt...

Book of Mormon (Det Norske teatret)
Flanellograf med levende figurer. Nyklipt og striglet eldste Kjosås med stadig stivere mormonersmil. Eldste Olsen med snasen permanent og nyervervet vestlandsdialekt. Et hvitkledd mormoner-boyband (inkludert eldste Urstads retur til Det Norske) som er Afrika. General Ræv Føkkings Naken. Klitorisen er heilag, slik lyder Herrens ord. Stepping i glitrende rosa vester - for å undertrykke homofile tanker. Darth Vader, Hobbiter og smultringene fra helvete. Uortodoks omgang med hellige bøker. Påtrengende lyst til å rope Halleluja!. Store hysteriske numre og såre øyeblikk. Litt god og en del tvilsom moral. Musikalreferanser det vil ta meg hele høsten å finne ut av.

Dette var en prøveframsyng fire dager før premieren. Debuterende regissør Vidar Magnussen minnet oss om dette før det begynte. -Kanskje må vi stoppe underveis. Da begynner eg å grine, så kommer psykologen min, og så fortsetter vi... Kan berolige med at både psykologen og kleenexpakken til Magnussen hadde en rolig aften.

Gengangere (Riksteatret)Høstens første Ibsen. Dette er rett fram Ibsen, fokus på tekst og karakterer uten fikse ideer. Gjertrud Jynge (fløyelskledd i en lekker grønnfarge) er jo alltid glitrende, men den som virkelig eier denne forestillingen er Per Egil Aske - hans Engstrand er innsmigrende sleip og manipulerende. Dessverre en forestilling som vil bli husket for mobiltelefoner som stjal oppmerksomhet i sentrale scener i begge akter - til tross for den svært klare påminnelsen om å skru dem av vi fikk rett før det begynte.


Kulturbonus - når man ikke skal på jobb og kan bruke formiddagen på Det Norske Teatret med te, kake og bok på - og Jon Bleiklie Devik som leser dikt av Kolbein Falkeid.

søndag, september 03, 2017

Jane Austen på Skokloster slott


Det er ikke det at Skokloster slott. et lekkert barokkslott fra 1600-tallet, med en fantastisk beliggenhert ved Mälaren og et variert utvalg skatter å vise fram (deriblandt Arcimboldos grønnsak-portrett av Rudolf II, Vertumnus) i seg selv ikke er vel verdt en tre timers båttur fra Stockholm, men det skal vel tilstås at det var utstillingen av kostymer fra Jane Austen-filmer som var den avgjørende tungen på vektkålen da det havnet på min ferieplan i sommer...




Tidsriktig undertøy, for de som måtte lure på sånt. (For flere hverdagslige detaljer som Austen utelot, samt en god roman, anbefales Longbourn av Jo Baker)


Mr. Darcys skjorte. Den skjorten, ja...


Mr. Darcy skriver brev - med lydeffekter! At lyden av fjærpenn mot papir kom fra papirkurven ved hans side skal man vel ikke henge seg opp i...


Ikke Jane Austens skrivebord, men det er vel ikke utenkelig at hun hadde et som liknet.




Det store bryllupstablået - jeg gikk nesten i fistel av ren entusiasme...


Et dekket bryllupsbord.


Etter å ha fått med oss både nye og midlertidige (sjelden har jeg hatt så lite bruk for tekstene til  en utstilling...) og mer permanente og antikke skattene slottet hadde å by på, var et helt greit å ha litt tid til å nyte omgivelsene også, før båten gikk tilbake til byen.

Om det også har blitt Jane Austen-lesing i sommer? Mine damer og herrer, bevis A:


torsdag, august 10, 2017

Så seiler vi på Mälaren

Genom Mälarens kärlek till havet en blandning av sött och salt. 



 Som alle som har sett på Allsång på Skansen har fått med seg - Stockholm er sjöstaden, mellom hav og innsjø. Denne dagen siktet vi oss inn på sistnevnte.

   

Evert Taube skulle ta oss oppover Mälaren, med kunnskapsrik guide og nystekte kanelbullar.


Vi la snart byen bak oss. Været var ikke så strålende som vi hadde ønsket, men i det minste både bedre og tørrere enn den som var spådd.


Bacon Hill og Dragspelhuset (etter hhv farge og form) Sistnevnte også kjent som Erlanderhuset, fordi statsminister Tage Erlander flyttet inn da huset var nybygd.


St:a Birgitta kyrkas karakteristiske klokketårn.


Nøkkerosene har åpenbart gode vekstforhold i Mälaren, men Nøkken selv var ikke i det kontaktsøkende lunet.


Nå snakker vi badehus.


Svingbroer var en ny opplevelse, vi traff et par av dem på veien. Åpnes en gang i timen, så her gjelder det å planlegge...


En stol, en bok, noe å drikke - joda, jeg kunne levd godt med en sånn uteplass.


Målet for turen kommer til syne bak et nes - Skokloster slot. Fylt med så mye spennende at det krever et helt eget innlegg...

Ferien'17: Stockholm

Årets andre ferietur gikk til en gammel kjenning - Stockholm.


I stedet for hotell gikk vi for leilighet sentralt på Söder - med kakkelovn!



Jeg kikket tilfeldigvis ut av vinduet mot bakgården i en av de mange bruktbutikkene vi var innom - og fant et gedigent veggmaleri av byen. Bildet yter det på ingen måte rettferdighet...


Utenfor Moderna museet.


-Det var ikke meg, altså! Lover!

En litt betuttet hare betrakter sin veltede kamerat i Kungsträdgården. -Tanin! konkluderte en begeistret unge på rundt året og ga den en entusiastisk og varm omfavnelse.


Joda, forsåvidt...


Tanken på at man han sette en fuglekasse i vinduskarmen har igrunnen aldri slått meg, men hvorfor ikke...


 Gamle Stan i kveldssol.


Landlig idyll på Skeppsholmen - omtrent så midt i sentrum som man kan komme...

tirsdag, august 08, 2017

Ferie'17: Rosenborg slot


Rosenborg Slot ble bygget tidlig på 1600-tallet, som lystslott for kong Christian IV.


De kongelige tøfler og nattlue. Monogram en selvfølge.


Det kongelige avtredet.


Noen har stiligere gulv enn andre.


Mer forseggjorte skap også.


En bitteliten tekanne...


...og et kjempestort skap. Flyttefolkenes mareritt.


-Krystallkroner er så ordinære - min skal være i rav!


Lite sier kongebolig som et regiment marsjerende i taket på tronsalen. Skjønt, det å ha en tronsal er vel i seg selv et enda sterke indisium på slottsherrens status...

mandag, august 07, 2017

Feriemat

Det blir jo gjerne litt (mer) spising når man er på ferie - her er et utvalg av årets mer minneverdige (av så mange årsaker) kulinariske utskeielser.


At pizza frutti di mare inneholder skjell var forsåvidt ikke så overraskende - men at de faktisk kom med selve skjellet var unektelig litt uventet.

 

Risotto er ikke den mest fotogene matretten, men kokken gjorde sitt beste ved å bygge en palme av aspargestopper og salatblader. (og uansett smakte den fantastisk, og det er som kjent det viktigste).


Dette er visstnok en italiensk softis. Jeg vet ikke hva forskjellen er (men jeg tror ikke det har noe med geletoppen å gjøre), men god var den. Grand Café på bryggekanten i Stockholm.


Det var en gang et tapas-brett...


Vikingmat. Ølbrasert gris med knas, flatbrød og tidsriktig grønt følge på vikingskipmuseet i Roskilde.


Årets isfunn. Sjokolade-softis og pistasj-softis tvunnet sammen i vakrere harmoni enn ebony og ivory. Kanskje en fordel at den ikke selges her, egentlig...


Baren på danskebåten hadde hverken eple- eller pæresider, til tross for at begge deler sto på menyen. -Men jeg kan lage en drink som likner, sa bartenderen, men unnlot å si at den var mer enn dobbelt så dyr og mye mindre.  Den var god, da, det skal han ha.

lørdag, august 05, 2017

Ferie'17: Vikingdag

Rett utenfor Køge ligger vikingeborgen Borgring- restene etter en ringborg fra vikingetiden. Borgen er under utgraving, men er åpen for besøkende og har både utstillinger og mulighet for omvisning med arkeologene som arbeider på stedet.

 

En gangvei kantet med utstillinger om danske forsvarsverk gjennom tidene leder vei til borgen - delvis skjult i det hvite partyteltet i det fjerne.

(Stolper og buer viser hvor borgvollene gikk - og hvor store de var (opp mot 7 meter høye og 11 meter brede). Det gikk med noen tonn jord i den byggeprosessen... 

-
Den som graver en grøft har håp å finne så mange - et gammelt elveleie, for eksempel.


Inne i utgravningsteltet. Den såvidt synlige stripen med stein nederst i bildet er innkjørselen - fordi det bløe funnet biter av en spesiell type keramikk sammen med steinen kunne den tidfestes ganske nøyaktig, noe som igjen endret flere av teoriene om borgen.


Gammel romersk sølvmynt - flere hundre år eldre enn borgen - funnet under utgravningene.

Fra Borgring dro vi videre til Roskilde og vikingeskipmuseet der - plutselig hadde vi en temadag...


Rekonstruert langskip.


Hva man trenger for å bygge overnevnte langskip? Her er en liten innkjøpsliste å begynne med...


Museet har eget skipsverft og bygger stadig nye rekonstruksjoner. her tas ingen snarveier - de smir sine egen nagler, fletter sine egne rep, vever sine egne seil...


Hvorvidt de også har stoppet ut sin egen lundefugl skal jeg ikke uttale meg om... 


Museumshallen hvor museets fem originale skip ligger.

 

Det er imponerende på grensen til ufattelig hvor nøyaktig det er mulig å tidsfeste et skip bare basert på treverket.


Vi sto over muligheten til en båttur, men selvfølgelig er alle båtene som bygges på museet sjødyktige - langskipet har vært i Irland.