tirsdag, september 06, 2016

Sensommer-balkong

Det er deilig at sommeren henger igjen litt utover høsten også - men samtidig er det litt trist at balkongen nesten er på sitt flotteste nå som jeg ikke har mulighet til å sitte der så mye.


Jeg har drømt om i flere år å få en pasjonsblomst til å slynge seg langs rekkverket - i år lyktes jeg!


Den har vokst nesten så det synes fra dag til dag, men blomstringen kom først i gang for alvor i august, med opptil fire nye blomster om dagen. Hver blomst står ikke så lenge, så det gjelder å følge med.


Å få med flere på samme bilde var ikke så lett...


Jordbær har jeg også hatt i år - to produktive planter.


Årets sannsynligvis siste bær ble høstet forrige fredag. Jeg har ikke så veldig tro på de få kartene som gjenstår,,,


Petunia som er så mørk lilla at den ser svart ut. Svarte blomster høres dystert ut, men den er veldig fin - og blomstervillig.


Den har ganske blomstervillig kasseselskap også - rosaspraglet nellik og margeritt.


I nabokassen har jeg for første gang klart å holde en eføy i live over lengre tid. Strengt tatt skal jeg vel takke været for det - det har regnet akkurat passe i sommer for å dekke kassenes behov. Lykkekløveren, rosene og den japanske myrten (som på sitt fineste var helt dekket av små lilla blomster) har heller ikke klaget.


Margeritt-treet hadde nok sin storhetstid tidligere i sommer, men skjøtter forsatt sin oppgave som dørvakt når været tillater åpen verandadør - og det satser jeg på at det gjør en stund til.

lørdag, september 03, 2016

En knapp forskjell

Nå som høsten ugjenkallelig er på gang, er det på tide å innse at yttertøyets tid er tilbake. Det var en gang i fjor at jeg så over klesskapets utvalg av lilla, blå, røde og ikke minst grønn-og-orangerutete plagg og innså at noe litt mer nøytralt sikkert ikke hadde vært så dumt å ha tilgjengelig. En klassisk trenchcoat, for eksempel, som går til alt. Letingen begynte med andre ord med de beste intensjoner...


...men så fant jeg denne. Grått og hvitt er i og for seg nøytrale farger, jeg er litt mer usikker på om prikkene helt kvalifiserer til det begrepet... Uansett var jeg godt fornøyd - helt til jeg begynte å irritere meg over knappene. For hvorfor i all verden har en grå og hvit jakke brunsvarte knapper? Heldigvis finnes det en enkel løsning på enkelte i-landsproblemer... 


Tadaa! Ny knapp til venstre, gammel til høyre. Etter mye funderinger på blomstrete, fargerike og ikke minst is- bok- og treformede knapper (nei, dette med å velge nøytralt og enkelt faller meg ikke så naturlig...) endte jeg med helt enkle i halvtransparent hvit plast.


Etter. Mye mer fornøyd.


Den ene knappen bak på ryggen hadde jeg selvfølgelig klart å overse da jeg skulle telle etter hvor mange jeg skulle kjøpe, så da ble det en annen hvit knapp fra farmors store knappesamling. (Jeg var lur nok til å gå tilbake og kjøpe et par knapper til, så jeg kan bytte den ut. Men egentlig liker jeg at den ene er litt annerledes.)

Det er bare å komme, høsten - jeg er velkledd og klar!

søndag, august 28, 2016

Kystturné 2016: Baderomsavdelingen

Jeg har, som den flyfilla jeg er, sett en del hotellbad etterhvert. Stort sett er de ikke så veldig bemerkelsesverdige - noen er i overkant små, andre overraskende store, de mest håpløse har skyvedører i glass eller vindu ut mot rommet (Privatliv? Hvorfor det?) og er jeg heldig har de badekar, men jevnt over er de aller fleste helt greie. Så kom vi til Det Hansetiske Hotel (disclaimer: Dette innlegget er på ingen måte sponset, både entusiasmen og bildene er helt mine egne) i Bergen, og hotellbad blir aldri helt det samme igjen...


Tapetet! Vasken! All plassen til å legge fra seg ting!


Badekaret! Det var særlig det som solgte meg - frittstående med rullekant og gullføtter. Jeg tilbrakte en lykkelig kvalitetstid-time med Kjell Westös Vådan att vara Skrake og en enorm mengde skum her. Dessuten var rommet enormt - utenfor billedkanten til venstre befinner det seg både toalett og dusjkabinett. 

Hotellet som ligger i et av de gamle husene på Bryggen var veldig sjarmerende og fullt av små kroker - en lenestol her, en peisestue med bokhyller der. (Jeg tillot meg å rydde litt i bøkene som lå fremme - husker ikke hvilken bok det var jeg gjemte under noe jeg mente var mer verdt å lese, men jeg mistenker at det var Coelho.) Plutselig var det ikke tvil om hvor vi skulle bo under Bergensturen i høstferien... 


I Stavanger fant jeg tidenes kafé-do på Bøker og Børst i Fargegaten. Kombinerer man bruktboksalg og kafé er det jo helt naturlig å også ha bokhyller på do. Faren er jo at køen kan bli lang...

fredag, august 26, 2016

Kulturmåned juli 2016

Kulturmessig er juli som regel stusslige saker. I år var første gangen på noen år at det ikke lå kulturelle planer innbakt i hovedferien heller (de lokale anmodes om å ikke ta det ille opp, men det er enklere å finne fristelser i London og Paris enn i Kristiansand og Stavanger...), men det ble i det minste en musikalhelg i Karlstad med Les Miserables. Legg til et direkteoverført-til-kino-teater fra London og en forfatterkveld på Litteraturhuset, og månedens samlede antall forestillinger er tre... I tillegg til noen museer da, i god ferietradisjon, det må jo også kunne kalles kultur. Stavanger Museum (hvor jeg var sint dame og kjeftet på fremmede barn), Norsk barnemuseum og Norsk hermetikkmuseum - alle i Stavanger - og Nasjonalmuséet for arkitektur i Oslo.

Les Miserables (Wermlandsoperan, Karlstad)
Det er ikke det stykket jeg har sett flest ganger totalt (*host*), men Les Miserables er det stykket jeg har sett flest forskjellige oppsetninger av - Wermlandsoperans versjon er den syvende utgaven. Denne hadde sin egen vri på en del scener, stort sett svært vellykket. Er fortsatt ikke helt enig med meg selv om hva jeg egentlig synes om selvmordet til Javert, men jeg elsker balkongscenen til Marius og Cosette. Veldig ungt ensemble (kanskje litt for ungt når det gjaldt Thenadier-paret), og vakkert gjenhør med både Christer Nerfont (Jean Valjean)n og Philip Jalmelid (Javert).

Richard III (Almeida Theatre (London), direkteoverført til Gimle kino)
Det var en periode Oslo Kino direkteoverførte utvalgte teaterstykker fra London, men nå var det lenge siden sist. Håper det har kommet for å bli denne gangen...  Richard III (sist sett med en beskjegget Kåre Conradi på Nationaltheatret) i en nokså tidløs oppsetning med nøytrale mørke kostymer - og en og annen mobiltelefon. Det er jo stadig snakk om at noen has sent words that - og den enkleste måten å gjøre det på er unektelig en sms... Den maktsyke og konspirerende kongen med en stadig økende mengde liv på samvittigheten gir meg litt Voldemort-assosiasjoner og jeg innser plutselig hvorfor - det er ikke bare det intense ønsket om å være eneveldig de har felles, men også det faktum at begge gestaltes av Ralph Fiennes... Det er overraskende mye humor her - det forsvant i den norske oppsetningen. Selvfølgelig av det svært britiske slaget - tørr, ironisk og full av ordspill. Det krever litt innsats å henge med, her var ingen teksting (jeg hadde en håp om at den skulle være teksten på engelsk, det pleier opera-overføringene å være), og klokka passerte etterhvert 23.

Erik Fosnes Hansen (Litteraturhuset)
En ny roman fra Erik Fosnes Hansen er jo en begivenhet (hvertfall for enkelte...), så da Litteraturhusets sommerserien med sniktitter på høydepunkt fra bokhøsten kunne lokke med opplesning fra den ennå ikke utgitte boka var jeg tidlig på plass. Det var forfatteren selv som sto for lesingen (fra en gedigen papirbunke - noen ferdig bok forelå jo ikke ennå) - tre lange utdrag på tilsammen nesten en time. Bibliotek, fisketurer, høyfjellshotell og amputerte hummere - det er bare å glede seg!

fredag, august 12, 2016

Kystturné 2016 : Bergen - Sognefjorden - Flåm

Mer fjorder og fjell. Sognefjorden er fjordenes konge - le roi des fjords, sa de franske damene ved siden av oss. Båten fra Bergen til Flåm er, som Fløybanen og Flåmsbanen (mer om sistnevnte senere i innlegget), både turistattraksjon og kollektivtransport. I juli definitivt mest det første...


Mongstad i det fjerne. En gang symbolet på massive budsjettoverskridelser.


-Men i all verden, er ikke det...?
Plutselig dukket statuen av kong Olav, den som Oslo bestilte og så ikke ville ha, opp på et nes. Når jeg tenkte meg nøye om, mente jeg å huske en nyhetsinnslag fra avdukingen og noe om at det hadde havnet ute i havgapet et sted (tilgi min Oslo-baserte geografiske ignoranse), men det kom som en overraskelse at det var her. Vi forklarte de franske damene at det var det forrige kongen, som regjerte lenge og var elsket av folket. -Het han Christian...? kom det prøvende. Da skal du nok litt lenger tilbake i tid...


Det kommer et tidspunkt på enhver hurtigbåt-tur at du må innse at det å ta bilder gjennom vinduet er nokså poengløst.


Jeg forbinder primært åttekantede hus med lysthus, men det kan tydeligvis fungere på kirker også.


Feriens Lillebjørn-øyeblikk: Fergekø ved Lavik! Ikke visste jeg at det var her...


Der ingen skulle tru at det ville falle inn nokon å busette seg.

Foss #1.


Lunsj i Flåm. Det er ikke så ofte ryggsekken får være med andre steder enn på hyttetur, men når vi skulle ha med bagasjen på fire tog, to båter og en buss i løpet av en uke var den et naturlig valg.


Fantastisk farge på vannet. Og du vet det er klart når du kan telle steinene på bunnen fra toget...


Foss #2


Langt Flåmsbane-tog i sving - og foss #3.

Foss #4 - Kjosfossen. Huldra til høyre.


Som nevnt er Flåmsbanen ikke bare turistattraksjon, men også lokalt transportmiddel for folk og gods. Nye vinduer til hotellet, for eksempel.


På Myrdal stasjon, hvor snøen lå nærme, traff vi igjen finværet vi ikke hadde sett så mye siden Kristiansand. Hardangervidda i knallsol satte et vakkert punktum på årets Norgesferie, med atskillig mer fjord og fjell og mindre byliv og shopping enn mine vanlige ferier. Jeg skjønner hvorfor så mange utenlandske turister reiser langt for å se vestlandsnaturen - det er en helt spesiell opplevelse.

onsdag, august 10, 2016

Kystturné 2016 : Lysefjorden


Feriens første skikkelige fjord-og-fjell-dose kom med en tre-timers turist-båttur inn i Lysefjorden. Det var oss, noen svensker og en haug cruise-turister. Innimellom lydsatt av Grieg og Secret Garden - en del flott natur, en del nasjonalromantikk og en del kitsj...


Det likner jo litt på en forsteinet mammut...?


Et stort hjerte i fjellet (let og du skal finne), selvfølgelig knyttet til en historie om et troll med kjærlighetssorg. Visstnok et populært sted å bli viet.


Fantehåla. Igjen knyttet til gamle historier jeg ikke helt husker...


Fantehåla - nå fra en vinkel uten turist-armer.


Geiter på sommerbeite. Sannsynligvis plassert ut mer til ære for turistbåtene (som mater dem) enn fordi det er et godt og praktisk beitested (mvh kynisk).


Prekestolen trer ut av skyene. (Det var ikke en ferie preget av strålende sol og sommervarme, men det var i det minste stort sett opphold. Stort sett.)


Jeg har aldri sett Prekestolen ovenfra, men jeg innbiller meg at den ser hakket mer imponerende ut derfra enn den gjør fra sjøen.


Vi kjørte så nærme fossen at mannskapet fylte en bøtte og serverte iskaldt norsk fjellvann rett fra kilden. Sannsynligvis hakket mer eksotisk og spesielt for italienerne og spanjolene - noen av oss har jo både drukket av og badet i fjellvann stadig vekk...


Turistbrosjyre-bilde. Jeg tok noen av dem på turen - det er ikke til å unngå i sånne omgivelser.