lørdag, oktober 30, 2010

Til ungdommen

 Jeg har tidligere presentert råd til husmødre og de nygifte, samt generelle etiketteregler -i dag står de unge for tur.  Kilden er verket Ung i dag, utgitt i 1962 og redigert av forfatterinnen Ebba Haslund og Kringkastingens Erik Bye. Det inneholder artikler om utdannelse og karriere, utseende og oppførsel, økonomi og hjem, kultur og fritid, skrevet av kjente navn som Jo Tenfjord, Toralv Maurstad og Rolf Kirkevaag (og mange andre som var ukjente for meg, men veldig kjente for pappa som var ung på 60-tallet.).

 Fra kapittelet "Klær for unge Eva" -billedteksten til venstre lyder Til enklere tilstelninger og teaterbruk: Hun i gåbortkjole, mangeradet perlekjede om halsen og enkle pumps; han i mørk dress, hvit skjorte, pent slips og svarte sko. Jeg er som kjent sterk tilhenger av elegante teaterantrekk...

Kapittelet tar også for seg klesråd for de forskjellige kroppstypene, og kortversjonen er at man alltid må strebe etter det man ikke er -er man liten og rund, er målet å slanke og forlenge; er man høy og tynn, gjelder det å gjøre inntrykket av kroppen mykere og bredere, samt å kutte av på lengdevirkningen. Å være fornøyd med det man har, er ikke et alternativ.
 En liten danseskole, ført i pennen av Tutte Svae, hører også med. Vals til venstre, quickstep til høyre. Innføringen inneholder selvfølgelig også avsnitt om oppførsel, antrekk og nytten og gleden av å kunne danse.

Listen over verker man bør ha i platesamlingen inkluderer Benjamin Britten, West side story, Puccini (La Bohème har også en handling som selv innette operahatere må gutere) og Fartein Valen -og et bilde fra en moderne platebar. Jazzelskere vil finne et eget kapittel, det samme vil sjakkspillere, frimerkesamlere og amatørskuespillere.

Og det var hardt å være mainn også i 1962:
Det er dårlig bevendt med rettferdigheten her i verden. Til tross for likestilling og kvinnesak og den slags later damene til å være lite interessert i å gi slipp på noen av sine privilegier.

Jepp, kvinnene begynte så vidt å snuse på muligheter som lenge hadde vært en selvfølge for mennene, og det blir umiddelbart synd på stakkars mannen som ble forventet å åpne dører og hjelpe sitt følge på med kåpen. Kvinnen var jo overhodet ikke hemmet av noen sosiale forventninger...

6 kommentarer:

Kjersti Marie sa...

Hmmm. Ikke kan jeg danse quick step og jeg mangler både West side story, Puccini og Fartein Valen i spillelistene mine på Spotify... Men kler meg elegant i teateret, gjør jeg gjerne. Vil det si at alt håp ikke er ute?

HildeSol sa...

Nå regnes du (vi) vel heller ikke som ungdom lenger... ;) Jeg vil dog si at å kunne kle seg i teateret er viktigere enn quick-step og Fartein Valen, men Puccini er alltid verdt å hører på.

Kjerst sa...

Det var på et vis det som var poenget. Det er mulig jeg har blitt et noenlunde dannet menneske til tross for disse åpenbare manglene...?

Kjersti Marie sa...

Sånn når vi i tillegg ser bort fra at jeg ikke klarer å stave mitt eget navn...

sol sa...

Jeg har faktisk gått på Svaes danseskole, så jeg har vel noe dannelse.

HildeSol sa...

Men husker du det du lærte...? Jeg var med på avslutningsballet og har en vag erindring om at det var kake involvert...