søndag, juli 03, 2016

Kulturmåned Juni 2016

Juni er en litt trist måned for oss kulturavhengige - en etter en stenger teatrene dørene for sesongen, og det er så lenge til august... Dessuten var det årets første måned uten Tenk om - abstinensene er på retur, men enkelte tilbakeslag må påregnes... Det ble likevel, ikke minst takket være operaen som holder det gående helt fram til St. Hans, åtte forestillinger i løpet av måneden - inkludert mitt første kinobesøk på et år? to år? lenge...

Ringen på 80 minutter (Operaen)
Det er alltid et dårlig utgangspunkt når du kommer inn i salen og oppdager at raden du har billett til ikke eksisterer... Vi skulle sitte på første rad på avskjedsforestillingen til Hege Høisæter og Magne Fremmerlid, men salen begynte på rad 4 - en orkestergrav hadde kommet i veien. Det viste seg at vi hadde blitt flyttet - operaen hadde bare ikke sett det nødvendig å informere oss om dette... Fra midt på rad 1 til ytterst på rad 8, i ekstra smale seter satt inn for anledningen og uten fungerende tekstmaskin. God stemning. På scenen var det også blitt endringer på relativt kort varsel (men de var vi blitt informert om) - det som skulle vært Ridder Blåskjeggs borg var blitt til Ringen på 80 minutter - et særdeles kort sammendrag av Wagners ringsyklus. Antagelig hadde det fungert bedre som ren konsert enn nå når de forsøkte å lage en slags forestilling av det. Når nærmere 19 timer kuttes ned til knapt halvannen time og skal håndteres av to personer blir det uansett bare løsrevne fragmenter (det hadde sikkert også hjulpet om jeg faktisk hadde hatt teksting tilgjengelig...). Men strålende sang, selvfølgelig.

Solistene - Sommerkonsert (Universitetes aula)
En håndfull av operaens toppsolister, anført av en like talefør som sangfør Yngve Søberg, hadde gått sammen om en sommerkonsert - det kunne jo ikke bli annet enn strålende. Perlefiskerduetten kan jo sende noen og enhver i knestående, Henrik Engelsviken sang Nessun Dorma, Silvia Moi hadde en aldeles strålende norsk tekst til I want to be a primadonna, Søberg klinte til med Toreadormarsjen og da Marius Roth Christensen avsluttet med You raise me up fikk jeg gåsehud i det koret reiste seg - jeg visste jo hva som kom... En vidunderlig aften (selv om jeg tror dette konseptet deres med lavterskel og slipsfri opera hadde blitt enda mer lavterskel i et annet lokale. Universitetes aula skriker jo ikke akkurat uformelt...).

Romeo og Julie (Det Norske teatret)
Noen historier er jo faktisk uslitelige. Jeg har sett og lest Romeo og Julie i ymse varianter og utgaver siden jeg var 10, jeg vet hva som skjer i hvilken rekkefølge og hvem som dør når, jeg kan lange sitater fra stykket - men jeg blir fortsatt like grepet. I Det Norske Teatrets oppsetning av Edvard Hoems nydelige oversettelse (som nå er på plass i bokhylla og står høyt på sommerens lese-liste) glemmer vi aldri hvor unge de faktisk er, både Axel Gherken Bøyum (som vel knapt er ute av tenårene (og godt kan jobbe litt med diksjonen sin)) og Kjersti Dalseide (som er noen år eldre, uten at det er så synlig. Vi lurte litt på om skrubbsåret hun hadde på kneet var ekte eller sminket dit for å understreke hvor ung Julie er...) er tenåringer i hver replikk og hver bevegelse. Både deres første møte, balkongscenen og vielsen er nydelig gjennomført. Preben Hodnelands Mercutio er forstillingen comic relief, både som rappkjeftet ordkunstner i første akt og i den stumme andreakten, hvor han til tross for at han strengt tatt er død befinner seg på scenen stort sett hele tiden. Det store spørsmålet er hvordan Aftenpostens anmelder klarte å kalle stykket voldelig - riktignok går det med litt teaterblod, men volden er begrenset til svært koreografert dansing med stokker...

Bryn Terfel (Operaen)
Kvelden før Bryn Terfel inntar operaens hovedscene vant Wales sin første EM-kamp, mens England bare klarte uavgjort. Han tar det som en selvfølge at det er derfor vi er så entusiastiske når han kommer på scenen... Før pause går det stort sett i walisiske sanger, det er noe fascinerende ved å høre på en språk man ikke skjønner noe som helst av. En dame på første rad får et skikkelig hosteanfall, som den gentlemannen han er henter han et glass vann og lurer på om ikke noen i publikum har noen halspastiller... Etter pause starter han klassisk med Schuman og Schubert for han avslutter i det mer uhøytidelige hjørnet med Home on the range og The green-eyed dragon. Hva er vel mer naturlig enn en operastjerne i dress som står på scenen og bvrøler som en drage... Til slutt får jeg akkurat det ekstranummeret jeg ønsket meg - If I were a rich man - og damen ved siden av meg hysjer fordi jeg er ufin nok til å le litt under intro-monologen...

Oslo Fagottkor - Sanger fra livet - og ned (Chat Noir)
Fine, flotte Fagottkoret. Som vanlig kaster de seg uten sikkerhetsnett ut i hele følelsesspekteret, fra de mest hysterisk morsomme opptrinn til det dypeste, tankevekkende alvor. Nettingstrømper, glitter, strutsefjær og showdansing det ene øyeblikket, svartkledd salmesang og såre ungdomsminner det neste. Noen fantastiske nye solister var kommet til og noen gamle favoritter forsvunnet. Av høydepunkter kan nevnes Circle of life (med imponerende fjærpryd på solisten og safari-inspirert koreografi på koret), O bli hos meg (tårer og heldekkende gåsehud) og 90-tallsslageren Be my lover som kassegitar-ballade med nynorsk tekst - tidenes beste coverversjon?

Nasjonalballettens gallaforestilling (Operaen)

Nasjonalballetten inviterte til galla-forestilling - da er det jo bare å møte opp. Noen av klassisk balletts flotteste pas-de-deux'er fra bl.a. Svanesjøen og Manon og moderne numre (noen helt nye, andre gjensyn) fra koreografer som Jo Strømgren og Jiri Kylián. Samt noen av verdens beste dansere - det er ganske utrolig hvilket ensemble Ingrid Lorenten har bygd opp. Når Osiel Gouneo og Whitney Jensen danser Diane og Acteon blir det faktisk ikke så mye bedre enn det, uansett hvor du drar.

A Swan lake (Operaen)
Nasjonalballetten fra første rad for annen gang på tre dager - det er som alltid et hardt liv... A Swan Lake må være noe av det villeste en koreograf har tenkt ut: -Vi setter et stort basseng på scenen i akt 2 og lar danserne plaske rundt der, med luftmadrasser og badeballer. Noen musikere kan også vasse rundt der, men vær litt forsiktig med den sikkert vanvittig dyre fiolinen til konsertmesteren, Jo, også slipper vi et kjempelass med små badeender i hodet på en av danserne (husk hjelm!). Og en svanebåt, sånn som de har i kjærlighetstunnellene på tivoli, det må vi ha! Pass på å lyssette sånn at hver eneste dråpe synes når det spruter (og det skal sprute mye). I første akt fyller vi scenen med masse forskjellige karakterer som løper ut og inn av dører, igjen og igjen, mens en kunstner og en produsent diskuterer et stykke de skal lage om svaner. Ja, danserne skal snakke. Musikken låner litt fra Svanesjøen her og der - det mest kjente temaet blir råstilig i jazzversjon - men er noe helt for seg selv. Dette blir knallbra! Og selvfølgelig ble det det.

Love and friendship (Vika kino)
Jeg har vært på kino! Det skjer ikke ofte, dette var første gang i år og jeg tror ikke jeg var en eneste gang i fjor. Men når det plutselig dukker opp en fest rett utenfor vinduet, med DJ og det hele, er ikke hjemme et blivende sted og man må finne andre oppholdssteder - og da passer det jo bra at det går en ny Jane Austen-film på en kino nær meg. Love and friendship er basert på Lady Susan, en kort sak Austen skrev i ung alder. Lady Susan er en ubemidlet enke med en tenåringsdatter, og en flørt og manipulator uten like. Målet er, som alltid hos Austen, ekteskap, og i tillegg til det utvalget hun har på gress for seg selv, prøver hun å få datteren til å akseptere en svært rik og svært, svært dum frier. men selvfølgelig går det ikke helt som hun har tenkt... Veldig morsomt med mange skarpe kommentarer og observasjoner, farse-inspirert filming med mye vandring ut og inn av dører og dyktige folk i alle ledd.

2 kommentarer:

Bente Lysaker sa...

Hei Hilde! Det eneste jeg kan slå deg med her, er at jeg så Love and Frienship før deg, og det i Jane Austen-byen Bath! (Og da fikk vi ikke med oss alle de morsomme replikkene som lokalbefolkningen lo støyende av, så kanskje jeg må se den en gang til med norsk tekst...) Kinobesøket var forøvrig avslutning på dagen etter et besøk på Jane Austen-museet OG Fashion Museum, så vi var skikkelig oppdatert før vi kom. (Vi var også på Bath Spa Therme, men der tror jeg nok aldri Jane Austen rakk innom....)
Ha en god sommer, Hilde!

Bente







HildeSol sa...

Bath er et sted jeg gjerne skulle reist tilbake til - har bare vært der en dag, og fikk hverken med meg Jane Austen-muséet eller Fashion Museum, bare det romerske badet. Jane Austen med lillebror som da var 14 på slep hadde vel neppe vært så populært...